I Naiv. Super traff hovedpersonen veggen da han var hos foreldrene sine for å feire bursdagen sin. Under middagen sa hovedpersonen noen idiotiske ting til foreldrene sine. Han bebreidet dem for at de aldri presset han for å bedrive sport. Det var en overraskelse for ham, men etter krokett spillet var han mer overrasket. Broren hans slo kulen inn i busken to ganger. På slutten av spillet tapte hovedpersonen. Og han brøt sammen og begynte å gråte. Broren var bekymret og prøvde å trøste hovedpersonen og spurte hva som var i veien. Hovedpersonen sa at livet hans var meningsløst. Han sa at alt var veldig overveldende, og han visste at dette ikke handlet om krokett. Krokett er en liten ting, og dette var en stor ting sa han. Han trodde at dette var fordi han var nå 25, og det var ikke lett for ham fordi han er dårlig med tid. Så neste morgen sluttet han på universitetet og jobben, solgte alle eiendelene sine, og flyttet til leiligheten til broren. Broren fortalte hovedpersonen at han kunne låne leiligheten. Han prøvde å hjelpe hovedpersonen og sa at alt skulle bli bedre, fordi han var optimist.
Jeg synes at det er normalt at hovedpersonen har truffet veggen. En gang traff jeg veggen. Jeg hadde mye press på fordi det var på slutten av videregående skole, og noen venner hadde mange problemer. Det var vanskelig å takle alt sammen, og jeg møtte veggen. Som hovedpersonen var jeg overrasket fordi jeg plutselig følte at livet mitt var meningsløst og jeg mistet interesse for alt. Situasjonen var merkelig. Men, liksom broren til hovedpersonen, hjalp en venn meg mye. Hun var sympatisk og hørte på meg og snakket med meg. Og etter en tid følte jeg meg litt bedre.
